Bjarne Kristoffersen, bedre kjent som Bjarne K, ble født på Solbergmoen i Nedre Eiker 15 November 1916. Sin første berømmelse oppnådde han 2-3 år gammel, da han var den første i Eiker som ble påkjørt av en bil. Hans første offentliggjorte tegning sto i avisa Fremtiden i Drammen i 1927 eller 28, en tømmerkjører med hest. Den ble honorert med kr 2.
Bjarne K var ikke mer enn 13 - 14 år gammel da han hadde imponert kommunepolitikerne i Nedre Eiker så mye med sine tegneferdigheter at han fikk bevilget kr 350.- til utdannelse som tegner. Han gikk deretter ett år i tegnelære hos tyskeren Adler. "Jeg var også en tur i Paris i 1937, men studiene der var vel mest av kvinner", sier Bjarne K. "Jeg var innom et snuskete akademi som jeg ikke husker navnet på. Derimot husker jeg at jeg ble robbet den første kvelden jeg var i byen"


Bjarne K hadde tegnet en del for "Fremtiden" da han 17 år gammel bestemte seg for å søke lykken i Oslo. Med en rull tegninger under armen og iført jakke og lue frøs han seg ( dette var om vinteren ) inn til hovedstaden på toppen av et lass teglstein da en snill lastebilsjåfør ga han skyss. Så travet han hele dagen rundt om i aviser og ukeblader med tegningene sine, men overalt var det bare " Nei takk " å få. Til slutt måtte Bjarne K bare vende sine slitne føtter hjemover - og gå. Det tok han 12 timer.

Snart skulle det gå lettere. Olaf Solumsmoen i Arbeidernes pressebyrå var den første som kjøpte Bjarne K.s tegninger, deretter fulgte Arbeiderbladet og Lørdagskvelden .Senere har han tegnet uten stans, i nær sagt alle de aviser, ukeblader og andre publikasjoner som tenkes kan.

Bjarne K har dessuten skrevet et stort antall barnefortellinger, eventyr og noveller. Han redigerte barnestoffet i Morgenposten i flere år og har laget et utall av tegnede premieoppgaver. Jeg prøvde en gang å regne ut hvor mange barn jeg har skaffet premier sier han. Jeg fant ut at det nok må være 50 000 stykker.
Hva Bjarne K derimot aldri har prøvd å regne ut, er hvor mange illustrasjoner, forsidetegninger, vitsetegninger og karikaturer han har laget. For en produktiv ung mann sa Sigurd Evensmo en gang om han. Det var ingen overdrivelse.
Bjarne K.s signatur har vært sett i alle Oslo - aviser fra Morgenbladet til Friheten, i ukeblader fra Verdensrevyen til Familien, familiebladene innbefattet. Han har tegnet i Frelsesarmeens blad, avholdsbevegelsens blad, kjøpmannsbladet Gode hjem, Programbladet, Humoristen, Donald Duck, og et utall av julehefter. På slutten av krigen var Bjarne K i Sverige, og tegnet for Dagens Nyheter, Stockholmstidningen og en rekke av Høgerns aviser. En av tegningene ble tilmed sakset av en russisk avis.


Bjarne K har fartet land og strand rundt og tegnet karikaturer av folk for en femmer. Det var karikaturtegninger som ga han kontakt med Bladkompaniet også. Hans første tegning i Tyrihans sto i 1946, og det ble et utall av dem i årene som fulgte. I Nissens jul utførte han i mange år så godt som alt tegnearbeidet. Hans serie Nisse - Per i tegninger og vers har vært trykt i dette juleheftet i mer enn 40 år.
I tillegg til alt dette, er Bjarne K. sannsynligvis den norske tegner som står bak flest tegneserier. Det begynte med en stripe - serie på 2 - 4 tegninger for Norges- nytt som kom ut i Sverige under krigen. Serien handlet om en hirdmann- som lignet en rotte, og som stadig sa og gjorde dumme ting.Straks etter krigen fulgte en stripe- serie som het Kursus for slitere i gjenreisningshjelpen i Drammens tidende. I Sportsmanden kom serien om den utrolige idrettsstjernen Hannibal. Flygeren og romfareren Jetson dukker først opp som en vanlig tegneserie i Verdensrevyen, og deretter som stripe i Vi flyr.


I 20 år tegnet Bjarne K. serien Bamsemann for barnebladet Magne, med tekster av Øyvind Dybwad. Hvert år laget de dessuten et julehefte. Denne serien gikk også i Finland. Paret samarbeidet dessuten om soldat 47 og Peik, to serier som levde i noen år. Da Jens R Nilssen sluttet å tegne Vangsgutane, overtok Bjarne K. og tegnet ca 5 hefter til Leif Halses tekster.
For Detektivmagasinet laget Bjarne K. serien Jon Varg i samarbeid med Alf H Kalmoe. Den startet i 1949 og gikk i lang tid i magasinet. Vi møttes som regel hjemme hos Kalmoe, forteller Bjarne K. Der diskuterte vi tekstene, og begge to kunne komme med ideer til handlingen. Så skrev Kalmoe og sendte tekster i posten til meg - enkelte ganger bare noen få, andre ganger en hel bunke.

Kilde. Finn Arnesen. Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo. 75 års folkelesning fra Bladkompaniet A.S 1990.
.